Renessansen - Galileo Galilei!

Skuespillet Galileo av Bertolt Brecht (1896-1956) kom ut like før utbruddet av andre verdenskrig. Det handler om Galileo Galilei (hvis du ikke fikk med det). Og hvordan hans teori om at sola var den som var i sentrum av universet og ikke jorda, rystet det kyniske kirkesamfunnet. Ikke akkurat på den gode måten.

Skuespillet viser fram hans geniale teori på et helt annerledes verdensbilde, og hvordan det katolske kirkesamfunnet svarer tilbake med makt, selvstendighet og sannhet.

Hva skal Galileo gjøre? Spesielt når kirken truer ham? Skal han fortsette med det han tror på, selv om det kan være kostbar? Eller skal han gi opp?

I skuespillet møter vi:

Galileo Galilei (1564- 1642): er en forsker som i dette skuespillet fremstår som en vitenskapsmann som prøver å bevise at Kopernikus teori om sola i sentrum i universet er det rette, og ikke det kirken sier. Han underviser en elev som er sønnen til hushjelpen Signora Sarti.   

I virkelighet, Galileo Galilei ble født 15. februar og døde 1564 8. januar 1642. Galilei var en italiensk filosof, fysiker og astronom som er veldig sentral i den vitenskapelige revolusjonen. Han er trolig mest kjent for sin teori om solsystemet, noe som senere har blitt bevist. 

Kilder: https://snl.no/Galileo_Galilei
http://no.wikipedia.org/wiki/Galileo_Galileien

Andrea: er en ung gutt som også er eleven til Galileo, og sønnen til Signora Sarti. Han prøver å forstå Galileo sitt syn på Kopernikus teori, og forstår det til slutt. Han skryter det til sin mor, men hun er skeptisk.

Signora Sarti: er hus hjelpen til Galileos hushold, men også som tidligere sagt, er hun også moren til Andrea. Hun tror på Kirkens syn på det at jorda er sentrum i universet og planetene inkludert sola roterer rundt Jorda.

Ludovico Marsili: er en ung rik man i dette skuespillet. Men han blir kalt for Ludvik i skuespillet til tider. Han har familie i Campagna, Italia. Da han var i Holland, (Nederland) fikk han et innblikk på verkene til Galileo og dro tilbake til italia, Padova for å oppsøke Galileo.

Middelalderen vs. Renessansen? Rosens navn-utgave!

Middelalderen vs. Renessansen? 

'Rosens navn'-utgave

“Rosens navn” er en film hvor handlingen befinner seg i et kloster i italia i år 1327. William fra Baskerville, en munk med kunnskap fra Aristoteles logikk, dro til klosteret for å finne ut hvem som bedro kjetteri – tro eller meninger som avviker fra kirkelig læresetning. Men så skjedde det bisarre drap som kommer overens med Johannes åpenbaring - den siste boka i bibelen som forteller om dommedagen. 

Hvem er det som dreper disse menneskene? Og hvorfor? Har det noe å si om drapene når klosteret har en bibliotek fylt med de beste bøkene om kristendom? Hvis man da klarer å gå gjennom labyrinten, så klart. 

Nyttige begreper:

1.       Dolcinitt= var en gruppe i middelalderen/ starten av renessansen som trodde på fattigdommen. Det sies at dolcinittene trodde så mye på fattigdommen at de drepte de rike mennesker, til og med paver og biskoper.

2.       Apostolisk fattigdom = er en orden, som ble framsatt i 13 hundre tallet av munker, som et svar på kravet på en forandring i den katolske kirken.

Nyttig fakta (også-kjent-som-fakta-som-man-burde-ha-notert-under-visningen-av-filmen):

Når ble boktrykkerkunsten oppfunnet?

·         Boktrykkunsten ble først oppfunnet i song-dynastiet, Kina, i 1040-tallet

Når og hvor ble brillene oppfunnet?

·         glass har vært i bruk i nesten 4600 år. I det gamle egypternes tid, men de første moderne brillene ble bruk 424 år før vår tidsregning

Hva handler Poetikken av Aristoteles om, og når ble den skrevet? Finnes det et bind 2 av Poetikken som skulle handle om komedien?

Poetikken av Aristoteles handler om poesi, og de tre sjangrene som er komedie, tragedie, og episke vers. Da poetikken ble skrevet rundt 335 f.Kr. hadde mye av innholdet gått tap. Mye av innholdet ble tapt. Dvs. At det finnes bare ca. 50 sider igjen.
Det var visse tegn som sier at Aristoteles hadde også skrevet et bind 2 av Poetikken. I denne poetikken så analyserer han komedie, og spottevers, men Dessverre har dette også gått tapt.

Når ble Aristoteles’ verk oversatt fra gresk til latin?

Poetikken av Aristoteles ble oversatt fra gresk til latinsk

fra 1085 og 1091.

Middelalder, mellomalder, medival era, Medival ages, the dark ages. Reflekter over hvorfor epoken går under disse navnene.

På 1400-tallet var det en oppfatning om at historien hadde kommet ut av den mørke tid, og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid, og antikkens tid. Altså tiden i mellom, derav middelalderen 

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen
http://no.wikipedia.org/wiki/Poetikken

Det snakkes om paven i Avignon. Hvor lenge var det pavesete i Avignon, og hva var grunnen til at det fantes pave i både Avignon og Roma?
Det var pavesete fra 1309 til 1377. Det var pavesete i både Avignon og Roma var at i år 1309 valgte paven Klemens V å bosette seg i Avignon og i år 1348 ble byen solgt til han fra grevinne Jeanne av Provence for 80 000 gullgylden.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Pave

REFLEKSJON - synet på kunnskap i middelalderen og renessansen

Handlingen befant seg i to tidsepoker – slutten av middelalderen (rundt 500-til 1500 e.Kr.) og starten av renessansen (1300-tallet til 1400-tallet). To ulike epoker med ulike idealer. Dette medførte en drastisk endring fra middelalderen og renessansen. Som betyr da at nye ideer ble sakte akseptert i samfunnet – og omgjorde epoken til renessansen, men filmen befant seg i midten av disse epokene. Hvor det var vanskelig og latterlig å akseptere disse nye idealene.

I filmen fikk vi se William og en abbed fra klosteret som hadde hver sin tro og ideolog.

William fra Baskerville, representerte renessansens syn. En typisk trekk, eller hovedårsaken, ved renessansen var bruken av antikke studier – som William tok i bruk (f.eks.: Aristoteles logikk).

Abbeden representerte da middelalderens syn. Et av hovedtrekkene med middelalderen, var at samfunnet var dominert av kirke og religion. Tro over fornuft. Noe som abbeden mente sterkt.

Abbeden mente også at man burde oppbevare og konserve kunnskap, isteden for å søke det ut, noe som motsier det William mener. Uansett, en av årsakene på hvorfor abbeden mente sånn, kan ha vært på grunn av at han ikke ville at nye ideologer, fornuft og logikk skulle endre på samfunnets syn på kirken/religionen. Nye ideer kan stamme fra de gamle kunnskapene som har blitt datert ned og forårsake en endring – spesielt når de gamle kunnskapene kommer da fra bøker som var ansett som hellig og overjordisk.

Isteden for å søke det ut, stille nye spørsmål fra gamle bøker, burde kunnskap heller bli oppbevart og muntlig overlevert for å holde ideer og syn intakt. Og kanskje det var derfor abbeden foraktet latter i klosteret? Med latter, kan frykt forsvinne. Men uten frykt, grovt sett trenger man ikke Gud lenger? 

Sagaen om GUNNLAUG ORMSTUNGE!

Ætt betyr slekt, og ætte sagaer er sagaer om slekter. Ættesagaer skiller seg fra for eksempel kongesagaer. Som handlet om konger, disse var mer eller mindre sanne.

Teorier om hvordan en saga blir laget. Friprosateorien: Denne teorien er basert på historiske hendelser som har skjedd. Den går ut på at forfatteren skrev ned den muntlige versjonen av historien som allerede eksisterte. Bokprosateorien: Mener at det står en forfatter bak hver saga. Bokprosateorien sier at forfatteren skrev ned sagaene ved å selv være kunstneren som diktet sagaen opp på grunnlag av historiske fakta Tått-teorien: Er historier som har gått fra munn til munn, og deretter skrevet ned. Det vil si at sagaene ble skrevet av mennesker som hadde fått den fortalt.

Drømmer i sagalitteraturen blir brukt som en frampek på hva som kan skje videre - vanligvis billedlig fortalt. Drømmer spår vanligvis død og angst. Og forteller om ens redsel eller bekymring. Torstein, faren til Helga, i "Gunnlaug Ormstunge," drømmer om to ørner som slåss mot hverandre for en svane. Det endte med at begge to døde under kampen og svanen ble hjerteknust, men så kom det en annen fugl som bokstavelig talt "swept of her feet."
Her er en billedlig-billedlig (jeg har mistet definisjonen på ordet billedlig) fortalt tegneserie om drømmen til Torstein.
[leses fra venstre til høyre]

Ravnen flyr, test deg selv! - ish

I forrige innlegg, skrev vi om verdier i det islandske samfunnet basert på filmen "Ravnen flyr" av Hrafn Gunnlaugsson [uttalelse: fortsatt ukjent]

Med det fikk vi noen oppgaver som tilsvarer noe fra filmen. En test deg selv eller en quiz, sånn, mildt sagt. (men som alle vi vet er oversatt fra lekser). 

Oppg 1)
Hvor foregår handlingen på begynnelsen av filmen og hva skjer? Les om vikingtoktenes fire faser på. 159 i læreboka.
Handlingen i begynnelsen av filmen finner sted i Irland. Hvor viking brødrene Erik og Tord er ute på vikingtokt. Her plyndrer og dreper de foreldrene til Gest, og tar søsteren hans. Gest slipper riktig nok unna fordi han er altfor ung. Jeg ville knyttet denne situasjonen til andre fase i vikingferd fordi det er i denne fasen vikingene plyndret og krevde løsepenger for fanger. Mens de i første fase var forsiktge.
Oppg 2)
Hva er en trell og hvordan blir trellene behandlet? Les mer på s. 156-157 og 161-162
Trell og slave er i grunn det samme, altså en ufri person. Et menneske uten egen vilje, uten ytringsfrihet og rett og slett uten egen bestemmelsesrett. I vikingtida var det naturlig å ta de beiserede fangene og enten kjøpe dem fri eller så ble de fraktet videre til slavemarked. Mennene ble kjøpt og brukt som arbeidstreller, mens kvinnene ble brukt som hus treller og sex-objekter. Vi får et lite innblikk i begynnelsen av filmen på hvordan treller ble behandlet. De ble tatt fra seg alt av verdier og man kunne bokstavelig talt gjøre hva man ville med dem. Trellene ble behandlet svært dårlig, dette var grovt menneske utnyttelse. Søsteren til Gest var også en trell.

5.      Hvordan er samfunnet på Island organisert? Hvem bestemmer og hvordan blir lov og orden opprettholdt? I filmen, for å tjene penger, kunne man like godt plyndre og drepe en familie, eller gå på en hevn-basert slakt for at man trodde sin egen fosterbror "svek" og "dolket-bak-ryggen." Så, ikke mye lov og orden. Og orden var hovedsakelig religiøs (norrøn mytologi). 

6.      Hva slags religioner møter vi i filmen og hvilken rolle spiller religion? Les mer på s. 161 i læreboka. Det er rundt 900-tallet filmen befinner seg – da har kristendommen blitt nylig inntatt i Norden. Søsteren til Gest var troende, som ble brukt for å latterlig gjøre hennes verdier og syn bare fordi hun var kristen, av Thord. Thord derimot tror på norrøn mytologi - Odin. Noe som etter flere generasjoner og kulturer har vokst seg til å bli så stor at hvert dårlig hendelser var på grunn av at Odin var utilfreds. Så utilfreds at den eneste måten å blidgjøre guden, var å ofre sin egen sønn.

7.      Hvilken rolle spiller ære i det islandske samfunnet? Ære er en skille fra de svake til de sterke, i utgangspunktet. Man kan enten løfte hodet høyt oppe selv om de vet at de kommer til å død (Thords siste øyeblikk....ah....spoilers!?), eller ikke gjøre noe når man blir sett ned på (en trell ser seg selv som bagatell, når de blir behandlet slik). 

Beowulf & Kongspeilet?

Ah, middelalderen. Riddere i skinnende rustninger med sverd, som trosser en forferdelig ildsprutende drage, for å redde prinsessen i tårnet... (vent, er ikke dette Shrek?) uansett, er man ikke langt unna sannheten.

Beowulf og Kongspeilet, har sin handling i middelalderens tid. Mens Beowulf er en film (med Angelina Jolieeee) og Kongspeilet mer som rollespill (uten Angelina Jolie (på youtube)), har de noen like fellestrekk som viser frem samfunnet i middelalderen. 

Beowulf 

Handlingen finner sted i Danmark for omtrent 500 år e.kr. Øya var Forbannet, og ble angrepet av et monster som het Grendel. Kongen, og folket hans var ikke sterke nok til å kjempe mot Grendel. Kong Hrothgar trengte en sterk og mektig kriger som Beowulf. Han var kjent for å drepe monstre, og han hadde aldri tapt en kamp. Beowulf og mennene hans ble tilkalt til øya for å beseire Grendel og redde kongeriket fra forbannelsen.

Kongespeilet
Kongespeilet er en norsk læreskrift i samfunnskunnskap fra ca. 1200-tallet. Vi har sett Youtube versjonen som har grunnlag i læreskriften, som altså er mer eller mindre det samme. Kongespeilet handler om en dialog mellom far og sønn. Hvor de snakker om verdier som det å være en god sjøfarer, praktisere sin religion og ikke glemme den. Lære nye språk, men ikke glemme sitt. Det er altså en far som på en måte “underviser” og veileder sin sønn.

Verdiene i Beowulf:

Beowulf har mange verdier sett fra en manns perspektiv. Det vises også noen verdier innenfor kvinnenes øyesyn, men det er ikke så mange som menn.

 Den største verdien sett i filmen er om “ære”. Det ser man ved hvordan Beowulf snakker om hva ære er og hvordan du får ære. Det er mange som vil at folk etter ens død skal synge om hvor tapper én er. Det blir også sett som ære.  

Den nest største verdien er kunnskapen innen for Kriger, strategier og slåss ferdigheter. Det ser vi i filmen ut av hvordan Beowulf forteller hvordan han tente ut en strategi for å bekjempe et sjømonster, og hvordan han ferdigheter i slåss utviklet seg. 

I Kongspeilet, forteller faren til sønnen at han må være en dyktig sjøfarer, klarer å kommunisere med andre mennesker, følge loven hvor man midlertidig etablerer seg, utøv din egen religion, vær høflig, blid og positiv, og utnytt dagen! 

Som man kan se, så verdsetter både Beowulf og Kongspeilet kunnskap - enten om man skal lære og følge loven i et annet land, eller å kjempe en drage eller en troll med strategier, uansett, hvis man har kunnskap, så kommer man langt og man blir ansett som noe stort (som prest eller konge).
En annen som man kan se er ære, alt fra å være stolt over sin familie til å være stolt over seg selv. Å være en prins som er like flink som faren sin, eller en kriger som overvinner ens forventinnger - ære er viktig!

Ravnen flyyygur!

“Ravnen flyr” originalt: Hrfannen flygur (1985) er en film av Hrafn Gunnlaugsson, som befinner seg rundt 900-tallet. (Som vi med glede så hvert eneste minutt!)

For å hevne foreldrenes død og søsterens bortførelse da han var bare en liten gutt, dro Gest seg til Irland for å drepe vikingbrødrene, Thor og Erik (og de som var stort sett assosiert seg med dem). Søsteren ble da fostret av Thor som slave, og giftet seg med henne han gjorde henne gravid. Da begynte Gest med sin grusomme hevn – så grusom at ravner dukker opp.

Gest, tar hevn for familien for å rette opp familieæren – så de ikke døde for bare noe så lite som sølv/penger. For Thor og Erik, er penger verdifull nok til å drepe en familie. En annen verdi som ble verdsatt i filmen er lojalitet mellom ætt. Erik likte ikke da budbringeren fornedret fosterbroren sin. Og Thor likte ikke da han trodde Erik forrådte ham – som endte med at Thor drepte broren sin.

Før dominansen av kristen tro, i vikingtiden i skandinavia, var norrøn mytologi det de trodde på. Den allmektige guden Odin, Freya, Siv, Thor med hammeren, Loki (<3)... osv. Religion var viktig for dem, så viktig at deres valg var basert på akkurat dette. Og hver dårlige hendelse var tegn på at guden Odin var misfornøyd. For å tilfredsstille guden, kan de til og med ofre sin egen ætt. I Ravnen flyr, så Thords og Gest sin søsters sønn det som en ære og en måte å vise lojalitet til faren. 

En annen ting som blir sett som verdifullt er makt. Fra makt over sin gruppe/familie/klan (høvding) til kongeætt. De som hadde makt hadde automatisk høyere rang og ansett som mer viktig enn andre. Ravnen flyr vil den som leder gruppen sin være mer verdifull enn slaver eller kvinner?! Slaver var slaver - ikke verdt noe mer enn det selv om man var én kvinne eller én mann. Kvinner på en annen side hadde bare én oppgave - gi flere sønner. I filmen, søsteren til Gest (se, jeg husker ikke en gang hva hun heter!) kunne ikke si noe imot om ofring-av-sønnen-er-en-stor-ære-greie. De ble mer betraktet som "kvinnen-som-gir-mat-og-sønner." (Ihvertfall er det ingen profeti om dem om å beseire Du-Vet-Hva)

Som sagt.... hvert eneste minutt (+ 5 minutter som gjennomgang :))

- JY-SM

Kilder:

http://www.filmweb.no/film/article864748.ece 

TROMMEVIRRRVEL!

Hei til alle leserne (også kjent som: kollega-blogger, nett-vandrere, “the walking netizens” eller hva enn dere foretrekker)

Dette er en norskblogg, hvor vi har relevante temaer og oppgaver fra norskfaget samlet på et sted. Og her møter du også en gjeng med andre års Stovner VGS elever: Yessenia, Shazib, Mustafa, Hafsa og Jenine. Fem forskjellige personer med forskjellige nasjonaliteter, hobbyer og interesser. Det vi likevel har til felles er vår store lidenskap til norskfaget (Ok, så er vår “store lidenskap” ren fiksjon, men vi gjør vårt beste, #Promise!). Så dedikasjon har vi i det minste (blunk, blunk til norsklæreren)!

\(≧▽≦)/

Ta en titt innom hvis du er like “dedikert” som oss,

-       JY-H-SM