11/24/2014

Middelalderen vs. Renessansen? Rosens navn-utgave!



Middelalderen vs. Renessansen? 
'Rosens navn'-utgave
Bilderesultat for rosens navn

“Rosens navn” er en film hvor handlingen befinner seg i et kloster i italia i år 1327. William fra Baskerville, en munk med kunnskap fra Aristoteles logikk, dro til klosteret for å finne ut hvem som bedro kjetteri – tro eller meninger som avviker fra kirkelig læresetning. Men så skjedde det bisarre drap som kommer overens med Johannes åpenbaring - den siste boka i bibelen som forteller om dommedagen. 
Hvem er det som dreper disse menneskene? Og hvorfor? Har det noe å si om drapene når klosteret har en bibliotek fylt med de beste bøkene om kristendom? Hvis man da klarer å gå gjennom labyrinten, så klart. 

Nyttige begreper:
1.       Dolcinitt= var en gruppe i middelalderen/ starten av renessansen som trodde på fattigdommen. Det sies at dolcinittene trodde så mye på fattigdommen at de drepte de rike mennesker, til og med paver og biskoper.
2.       Apostolisk fattigdom = er en orden, som ble framsatt i 13 hundre tallet av munker, som et svar på kravet på en forandring i den katolske kirken.

Nyttig fakta (også-kjent-som-fakta-som-man-burde-ha-notert-under-visningen-av-filmen):

Når ble boktrykkerkunsten oppfunnet?
·         Boktrykkunsten ble først oppfunnet i song-dynastiet, Kina, i 1040-tallet

Når og hvor ble brillene oppfunnet?

·         glass har vært i bruk i nesten 4600 år. I det gamle egypternes tid, men de første moderne brillene ble bruk 424 år før vår tidsregning

Hva handler Poetikken av Aristoteles om, og når ble den skrevet? Finnes det et bind 2 av Poetikken som skulle handle om komedien?
Poetikken av Aristoteles handler om poesi, og de tre sjangrene som er komedie, tragedie, og episke vers. Da poetikken ble skrevet rundt 335 f.Kr. hadde mye av innholdet gått tap. Mye av innholdet ble tapt. Dvs. At det finnes bare ca. 50 sider igjen.
Det var visse tegn som sier at Aristoteles hadde også skrevet et bind 2 av Poetikken. I denne poetikken så analyserer han komedie, og spottevers, men Dessverre har dette også gått tapt.


Når ble Aristoteles’ verk oversatt fra gresk til latin?
Poetikken av Aristoteles ble oversatt fra gresk til latinsk
fra 1085 og 1091.

Middelalder, mellomalder, medival era, Medival ages, the dark ages. Reflekter over hvorfor epoken går under disse navnene.
På 1400-tallet var det en oppfatning om at historien hadde kommet ut av den mørke tid, og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid, og antikkens tid. Altså tiden i mellom, derav middelalderen 

Det snakkes om paven i Avignon. Hvor lenge var det pavesete i Avignon, og hva var grunnen til at det fantes pave i både Avignon og Roma?
Det var pavesete fra 1309 til 1377. Det var pavesete i både Avignon og Roma var at i år 1309 valgte paven Klemens V å bosette seg i Avignon og i år 1348 ble byen solgt til han fra grevinne Jeanne av Provence for 80 000 gullgylden.
Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Pave

REFLEKSJON - synet på kunnskap i middelalderen og renessansen
Handlingen befant seg i to tidsepoker – slutten av middelalderen (rundt 500-til 1500 e.Kr.) og starten av renessansen (1300-tallet til 1400-tallet). To ulike epoker med ulike idealer. Dette medførte en drastisk endring fra middelalderen og renessansen. Som betyr da at nye ideer ble sakte akseptert i samfunnet – og omgjorde epoken til renessansen, men filmen befant seg i midten av disse epokene. Hvor det var vanskelig og latterlig å akseptere disse nye idealene.

I filmen fikk vi se William og en abbed fra klosteret som hadde hver sin tro og ideolog.
William fra Baskerville, representerte renessansens syn. En typisk trekk, eller hovedårsaken, ved renessansen var bruken av antikke studier – som William tok i bruk (f.eks.: Aristoteles logikk).

Abbeden representerte da middelalderens syn. Et av hovedtrekkene med middelalderen, var at samfunnet var dominert av kirke og religion. Tro over fornuft. Noe som abbeden mente sterkt.

Abbeden mente også at man burde oppbevare og konserve kunnskap, isteden for å søke det ut, noe som motsier det William mener. Uansett, en av årsakene på hvorfor abbeden mente sånn, kan ha vært på grunn av at han ikke ville at nye ideologer, fornuft og logikk skulle endre på samfunnets syn på kirken/religionen. Nye ideer kan stamme fra de gamle kunnskapene som har blitt datert ned og forårsake en endring – spesielt når de gamle kunnskapene kommer da fra bøker som var ansett som hellig og overjordisk.

Isteden for å søke det ut, stille nye spørsmål fra gamle bøker, burde kunnskap heller bli oppbevart og muntlig overlevert for å holde ideer og syn intakt. Og kanskje det var derfor abbeden foraktet latter i klosteret? Med latter, kan frykt forsvinne. Men uten frykt, grovt sett trenger man ikke Gud lenger? 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar